fredag 13. mai 2011

Vanunu til Norge

25 år med fengsel, isolat og menneskerettighetskrenkelser i Israel. Det er på tide at norske myndigheter tar ansvar for at Mordechai Vanunu får komme til Norge.

Kronikk i magasinet Ny Tid, 13. mai 2011


Om få uker bestemmes det om den israelske fredsaktivisten Modechai Vanunu får lov til å forlate Israel. Etter 25 år i fangenskap, kan hans ønske om et verdig liv i frihet endelig gå i oppfyllelse. For at dette skal skje må imidlertid Norge og andre land bruke ale diplomatiske kanaler for å få Israel til å heve forbudet mot at Vanunu kan forlate landet.

Høy pris
Vi har alle et moralsk ansvar for å bekjempe spredning av atomvåpen og arbeide for at slike våpen avskaffes en gang for alle. Hemmeligholdet rundt atomprogrammer i land som Iran, Nord-Korea, Pakistan og Israel er et stort hinder i kampen mot atomvåpen. Vanunu er en verdensborger som tok ansvar, men som selv måtte betale en høy pris
Som atomtekniker hadde Vanunu kunnskap om Israels program for masseødeleggelsesvåpen. Denne kunnskapen delte han med verden i 1986 og ble straffet med 18 års fengsel. Flere av disse ble holdt i isolat. Selv etter å ha blitt sluppet ut i 2004, har han måttet leve under strenge restriksjoner. Israelske myndigheter har blant annet forbudt ham å snakke med utlendinger eller forlate landet.

I fjor ble Vanunu igjen straffet med total isolasjon i over seksti dager. Dette for å ha snakket med utenlandske journalister og for ha prøvd å reise til Betlehem på julaften. Behandlingen av Vanunu er i strid med flere artikler i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter som Israel har ratifisert. Dette gjelder blant annet artikkel 19 om ytringsfrihet, artikkel 21 om bevegelsesfrihet og artikkel 7 om forbud mot nedverdigende behandling. Dette er ikke ”regionens eneste demokrati” verdig.

Norges ansvar Norske myndigheter bør engasjere seg sterkere for at Vanunu skal få leve som en fri mann. I tillegg til å ta opp dette spørsmålet direkte med israelske myndigheter, bør Norge arbeide for at Israel presses også av andre internasjonale institusjoner. Det må kreves av Israel å gi Vanunu utreisetillatelse. Samtidig må norske myndigheter sørge for at han får innreisetillatelse til Norge. Her kan han komme gjennom ordningen for overføringsflyktninger. Alternativt kan han innvilges arbeidstillatelse siden han har et jobbtilbud i Norge. En oppholdstillatelse i Norge kan forhåpentligvis sees på som et viktig moment når israelske domstoler vurderer å forlenge hans frihetsrestriksjoner. Det er flere grunner til hvorfor akkurat Norge bør gripe fatt i denne saken:

Først og fremst fordi Norge har gitt vesentlige bidrag til utvikling av Israels atomvåpen. Dette ble gjort gjennom å levere tjue tonn tungtvann til Israel uten at man sørget for at leveransen ikke ble benyttet til atomvåpenproduksjon. Det bør bety at vi har et særlig ansvar for å engasjere oss for rettighetene til dem som straffes for å ha avslørt Israels atomvåpenprogram, en atombesittelse som klart strider mot formålet til ikke-spredningsavtalen av 1968.

Videre har Vanunu en sterk tilknytning til Norge. Utlendingsdirektoratet (UDI) har allerede slått fast at Vanunu oppfyller vilkårene for flyktningstatus i Norge. Også Utenriksdepartementet (UD) har engasjert seg i kampen for hans utreisetillatelse. Vanunu har mange venner og støttespillere her. Han er blant annet ønsket av Universitetet i Tromsø (UiT) der han har vært æresdoktor siden 2001. Rektor Jarle Aarbakke har tidligere uttalt at Vanunu har et åpent jobbtilbud ved UiT dersom han får utreisetillatelse fra Israel. Vanunu har også blitt tilbudt fribyplass av Norsk PEN og ICORN (The International Cities of Refugee Network).

Dessuten er støtten til Vanunu i tråd med Norges sterke engasjement for menneskerettighetsforkjempere. I både FN og andre internasjonale fora har Norge markert seg som en sterk pådriver for å styrke beskyttelsen av forkjempere for menneskerettigheter. Dette er ifølge regjeringen en hovedprioritering i Norges menneskerettighetspolitikk, og grunnlaget for en resolusjon FNs menneskerettighetsråd vedtok for ca. en måned siden. I resolusjonen understrekes det hvor viktig det er å utvikle konkrete beskyttelsestiltak for slike aktivister.

Meningsløs isolasjonVanunu fortjener all den anerkjennelsen og støtten vi kan gi ham. Han har blitt utsatt for urettmessig behandling for hans heltemodige engasjement for en atomfri verden. Det er totalt uakseptabelt at Israel fortsetter å krenke hans menneskerettigheter, ikke minst med tanke på at han ikke lenger representerer en sikkerhetstrussel for Israel. Vanunu sier at han ikke har mer informasjon å dele med verden, og at Israel følgelig ikke lenger har noe å frykte. Om han hadde hatt slik informasjon
, kunne han uansett benyttet internett for å distribuere den. Derfor fremstår det som meningsløst at Israel fortsetter å legge strenge restriksjoner på hans frihet.

Etter at militærjuntaen slapp fredsprisvinner Aung San Suu Kyi fri etter mange år i husarrest, er det på tide at også Israel slipper Vanunu fri. De ser på ham som forræder, men ute i verden er Vanunu en helt og en inspirasjonskilde for mange som drømmer om en atomfri verden. I fjor ble han tildelt Carl von Ossietzky-prisen for hans modige arbeid mot atomopprustning. Men som fredsprisvinner Liu Xiaobo, fikk heller ikke Vanunu lov av sine hjemlands myndigheter til å ta reise ut for å ta imot en internasjonal pris. Dette levner Israel liten ære. Og landet som hvert år deler ut Nobelprisen og som har markert seg sterkt som forsvarer av menneskerettighetsforkjempere bør nå kjenne sin besøkelsestid.


Hedda Bryn Langemyr, fredsaktivist, daglig leder i Norges Fredsråd.

Sylo Taraku, menneskerettighetsaktivist. Jobber til daglig i NOAS. (Red.Anm. Sluttet i NOAS 31. august 2011)

1 kommentar:

  1. "BEYOND NUCLEAR: Mordechai Vanunu's FREEDOM of SPEECH Trial and My Life as a Muckraker" by Eileen Fleming @ http://wearewideawake.org/

    "30 Minutes with Vanunu" @
    http://www.youtube.com/user/eileenfleming

    SvarSlett